Obama, insettelse og historie!

Glem kongelig dåp, gjengkrig i Oslo og store bunker med arbeid. Dagen i dag bør ene og alene handle om de historiske begivenhetene som utspiller seg i Washington.

Ja, vi har for store forhåpninger, men tørr du å gå glipp av det? Hva skal du si til dine barnebarn? At du satt og sjekket medlemslister eller leste pensum når Obama ble sverget inn???

Valget er enkelt, det heter NRK og begynner kl. 14.00!

Følg Stine Renate og Tonje på reise i Midtøsten

Sentralstyre duoen Stine Renate Håheim og Tonje Brenna er for tiden på reise i Palestina og skal utforske større deler av Midtøsten. Følg deres reise og les om alle deres spennende opplevelser på Kammerat Håheim og Brennas reiseblogg.

IAEA-flertall mot Israelske atomvåpen

I dag vil stå som en merkedag etter at et flertall i IAEA, det Internasjonale Atomenergibyrået, stemte for et atomfritt Midtøsten. Det er per dags dato kun Israel som har atomvåpen i området, da uten at de vil inrømme det. Vedtaket ble gjort etter to dager med intense forhandlinger på en konferanse i Wien. Hele 82 land støttet vedtaket, ingen stemte mot, men 13 land avsto fra å stemme.

Det er ingen (atom)bombe at USA og Israel danner fortroppen av de 13 avholdene landene, og at avholdenheten er et utrykk for motstand. Israel er det eneste i regionen som ikke har sluttet seg til den internasjonale traktaten om ikkespredning av atomvåpen NPT, og landet godtar bare i begrenset grad inspeksjoner fra IAEA. Det virker som at noen har noe som ikke tåler offentligheten.

Saken til Mordechai Vanunu er et annet bevis på det samme hemmeligholdet. Da en av hjernene i forskningsprosjektet forsto at det var atomvåpen de laget gikk han ut i offentligheten med saken i 1986. Takken var 18 år i israelsk fengsel dømt for landsforederi. Fortsatt, 22 år etter offentliggjøringen, har en ikke rikket Israel en centimeter i riktig atomfri retning. Det store ubesvarte spørsmålet som nå gjennstår er om dagens vedtak snur på dette.

Det finne ingen gode argumenter mot et atomfritt Midtøsten, og heller ikke mot en atomfri klode. Israels våpen har nå trigget atomprogrammer i Iran og Syria, og den negative atomspiralen bør en gang for alle stoppes. Her bør Norge kjenne sin besøkstid, spesielt siden vi bidro til at spralen startet ved å gi tungtvann til israelerne. Dagens vedtak må være starten på nedrusting i det konfliktfylte området, og inspektører må få slippe til der de ønsker. Men best av alt var det om USA også kunne ta til vett og støtte flertallet!

Film: SITRONTREET

Salmas sitronlund står i fare for å bli hugget ned når den israelske forsvarsministeren flytter inn som nærmeste nabo. Trærne utgjør nemlig en trussel, da de kan fungere som tilholdssted for palestinske terrorister.

Denne Israelske filmen er et møst for alle AUFere og Palestinavenner. Den rørende historien om Salma og hennes sitronlund rører dypt i hjerteroten, og enkens kamp for familieeiendommen blir raskt et symbol på den groteske israelske okkupasjonen.

"Sitrontreet er basert på en virkelig historie. Det gjør ikke den nydelige, menneskelige og kresent fortalte filmen dårligere. Tvert imot. At den vakre, middel-aldrende, palestinske enken Salma faktisk eksisterer der ute, gjør hennes kamp mot den overveldende motstanderen, den israelske hær, enda mer fascinerende." skriver Bergens Tidene som gir filmen terningkast 5.

Det faktum at filmen også er støtten av det Israelske filminstituttet gir meg også et håp om at israelsk intern motstand mot okkupasjonen styrkes. Den ytringsfriheten Staten Israel snakker om er langt fra en sannhet, men filmer som dette bidrar til å få historiene frem og setter toppolitisk pjatt i skyggen. Filmens siste scene er et fantastisk eksempel på hvordan israelske politikere graver sin egen grav og murer ikke bare fienden ute, men seg selv inne.

Min entusiasme for filmen kom etter en forhåndsvisning på Filmfestivalen i Haugesund, og nå er filmen også å se på norske kinoer. Den vises nå i Bergen, Oslo og Trondheim. Historien, skuespillerne og fantastiske bilder gjør filmen til mer enn sitt politiske budskap og utvider dermed sin publikumsmasse. Så har du politiske tvilere i din omgangskrets er det bare å kjøpe billetter med det samme!

Jerusalem - en by full av kontraster og paradokser

Skrevet av Helén Ingrid Andreassen, leder i AUF i Oslo.
Jerusalem 09.08.08

I dag fik vi en omtrent 4 timer guida tur i Jerusalem, en såkalt ”political tour”. Vi fikk se hvordan Apartheid- muren ålte seg rundt i landskapet. De skilte familier fra hverandre og noen hadde til og med chekpoints på taket til husene sine. Det er vanskelig å forestille seg hvordan det er å først leve helt normale liv med familien sin, før man plutselig får en mur midt i byen som hindrer deg fra å komme til jobb, sykehus, familiemedlemmer eller lignende. Løsningen for noen hadde blitt å kravle seg gjennom noen kloakkrør for å komme til andre siden. Også her hadde Israelske styrker prøvd å blokkere rørene med store steiner. Ingen mennesker fortjener å bli behandlet på en så nedvergende måte.

Dette er byen som er et av de vanskeligste punktene når det gjelder fred mellom Israel/ Palestina. Her finner du klagemuren, Al Aqusa moskeen og kristendommens mest hellige kirke, der Jesus ble korsfestet og begravet. Både Palestinerne og Israelerene vil ha dette som sin hovedstad.

At Israel ønsker byen som sin hovedstad er kanskje mest tydelig. Muren tar opp mer og mer av de palestinske territoriene. Israelerne har egne veier (atskilt med gjerde), inn til byen, så de slipper å se palestinerne eller vite noe om deres situasjon. Palestinere må betale ekstra skatt for å bo i Jerusalem, kun fordi de er palestinere. De får heller ikke lov å bli citizens (borgere) av Jerusalem, de blir residents. Hvis du oppholder seg for lenge utenfor jeruslamen mister de sitt residentship, og får aldri komme inn igjen.

Jerusalem er byen som Oslo AUF skal samarbeide med. Det kan bli utfordrende. Det er ikke lov å drive med politisk aktivitet i Jerusalem. Nåværende leder av Fatah Youth Jerusalem har blitt arrestert flere ganger av israelsk politi og vært flere måneder i fengsel. For å drive med politikk. Det er vanskelig å hjelpe en organisasjon om ikke får lov å drive med noe av det vi gjør.

Undertrykkelse og diskrimminering er ikke verdig en by som Jerusalem, eller de menneskene som bor der.

Tøff tid for våre venner i Georgia

Et gigantisk skilt med bilde av George Bush, og gatenavnet George Bush street, er noe av det første som møter deg når du lander i Georgias hovedstad Tbilisi. Nå ser det ikke ut til at presidenten Sakashviili har hatt nevneverdig hjelp av å være USAs gullgutt.
Det ingen innerst inne trodde at kunne skje, skjedde forrige fredag, da det brøt ut full krig
mellom den lille Kaukasusstaten Georgia, og stormakten Russland. Den høyrepopulistiske georgiske presidenten Sakashviili foretok en gigantisk feilbedømming da han sendte georgiske soldater inn i Sør-Ossetia. Den siste uka har russerne slått knallhardt tilbake.

Jeg besøkte områdene som nå er hardest rammet av krigen sammen med en AUF-delegasjon for litt over et år siden. Fattig, tynt befolket og med lite ressurser allerede den gangen – men bildene som ruller over TV-skjermen min nå er helt uvirkelige. Byen Gori, det eneste stedet utenfor hovedstaden Tbilisi hvor vår søsterorganisasjon har lokallag, meldes å være en ren spøkelsesby. Her falt russiske bomber over flere boligområder for noen dager siden. Gatene vi kjørte igjennom sammen med våre venner i fjor, er nå folketomme og sønderbombet.

Samtidig som russerne har begått alvorlige brudd på folkeretten i sin overreaksjon, har de også bidratt til at folk slutter opp om presidenten sin. Mannen som har ført en høyrepopulistisk politikk, blant annet med massiv privatisering, og blitt beskyldt for valgjuks og overgrep mot opposisjonelle, har nå støtte, til og med fra de som var hans motstandere i valget for noen måneder siden. Det vil neppe gjøre det lettere å være politisk opposisjon i tida fremover. Akkurat nå er den bekymringen liten i forhold til andre. Hundretusenvis er på flukt, og våpenhvilen som ble undertegnet i dag er skjør. Folk i Georgia er skeptiske til om den vil holde. I en epost i dag skriver Dimitri, leder i vår søsterorganisasjon USYG, at de ser russernes aggresjon som et forsøk på å gjenopprette sin innflytelse i Georgia, og at de nå frykter for stabiliteten i hele regionen.

Da vi møtte ungdom fra Sør-Ossetia sammen med våre venner i USYG i fjor, var et av målene å få til en dialog mellom unge på hver sin side av grensen. Nå ser det målet ut til å være fjernere enn noen sinne. For AUF blir det viktigere enn noen gang å støtte og hjelpe vår søsterorganisasjon i tida framover.

Bilde 1: IUSY-visepresident Silje sammen med venner fra begge sider i konflikten. Sør-Ossetias hovedstad Tskinvali i bakgrunnen.
Bilde 2: Den demilitariserte sonen mellom Georgia og Sør-Ossetia, april 2007

Tårer og smil i ekstreme Hebron

Skrevet av Hilde Firman Fjellså, leder i AUF i Rogaland


I dag har vi vært i Hebron, en by som tidligere var et levende bysenter , men som nå terroriseres av ekstreme bosettere og har nærmest blitt en spøkelsesby.
Vi ble møtt av en palestinsk fredsaktivist som samarbeider med en rekke fredsorganisasjoner både internasjonalt og i Israel. Han tok oss med til huset sitt, som ligger rett ved siden av bosettere som daglig kaster søppel og stein mot huset hans, og skader både han og familien hans og kommer med dødstrusler.

Be'tselem - en israelsk fredsorganisasjon har gitt palestinerne som bor nærmest bosetterne filmkamera, for å dokumentere overgrepene og ydmykelsene de utsettes for. Vi fikk se noen av disse og satt målløse og sjokkerte – at det går an å klekke ut så pervertert ondskap! Når vår venn så fortalte om sin ”gode nabo” som tvang stein inn i munnen på den 7 år gamle nevøen hans og slo tennene mot steinene slik at de knakk, var det både noen og enhver av oss som måtte tørke frustrerte og ulykkelige tårer.

Det er 400 bosettere i Hebron og 4 000 soldater til å ” beskytte” dem. De står bare der og ser på mens bosetterne spytter, slår og skyter etter palestinerne, og ofte deltar de selv i ugjerningene. Vi fikk se en film hvor en voksen bosetter dame skriker ”Hore” på arabisk etter unge palestinske jenter. Bosetterbarna læres opp til å angripe palestinske barn på vei til skolen, slik at disse må følges hver eneste dag. Heller ikke det at de er i følge med voksne, stopper bosetterbarna – og de sparker og hiver stein på dem.

I gamlebyen er det nesten ingen butikker igjen, for bosetterne har tatt mesteparten av etasjene over butikkene, og kaster steiner, søppel og eksrementer på nettingen som palestinerene har satt opp over gaten for å beskytte seg med.

Man blir så oppgitt over den utspekulerte ondskapen her, og løsninger synes langt vekke når menneskene behandler hverandre på denne måten. Men alt var ikke bare trist. Vi møtte flere fantastiske mennesker, som til tross for overgrepene de stadig blir utsatt for er helt klare på at de ønsker å leve i fred med israelerne og at de også forstår at ikke alle i Israel er slik som bosetterne i Hebron. Jeg fikk også mange nye venner, og spesielt datteren i huset som var veldig søt og ville at jeg skulle bli igjen hos dem og sove på rommet hennes.

Broer bygges - murer rives

Det er andre dag på seminaret i Ramallah, og Ida, Fredrik, Hilde og Fredrik er godt igang med å planlegge samarbeid mellom distrikter i Palestina og sine egne fylkeslag. Hjemme i Norge har det vært flere presseoppslag om turen, og her følger et lite utvalg:

– Helt surrealistisk, sier leder i AUF Fredrik Bjørnebekk etter bare to dager i Palestina, hvor han knytter kontakt med Fatah Youth. AUF i Østfold skal i løpet av seminaret etablere et samarbeid med Fateh Youth i Bethlehem. Les mer i Fredriksstad Blad. Fredrik holdt også innledning om nominasjonsprosessen fram til landsmøtet til AUF.

- Konflikten må løses på storpolitisk nivå. Men vi ønsker å bidra til at palestinsk parti- og organisasjonsstruktur utvikles. Det får være vårt bidrag i denne omgang, sier leder i AUF i Rogaland, Hilde Firman Fjellså. Les mer i Stavanger Aftenblad. Hilde bidro også med en innledning om konflikthåndtering, noe som er en viktig del av det å drive med organisasjonsarbeid.

– Jeg gleder meg å samarbeide med vår søsterorganisasjon i Jerusalem og til å lære mer om hvordan situasjonen i Palestina er. Det er vanskelig å forestille seg hvordan det er å leve under konflikt og okkupasjon i så lang tid. Det er noe som særlig rammer barn og unge, derfor er det viktig å bidra til at disse får engasjert seg, sier leder i AUF i Oslo, Helen Ingrid Andreassen. Les mer på noblad.no Helen er veldig engasjert i likestilling, og det var derfor naturlig at hun fortalte om likestillingsdebatten både i Norge og internt i AUF.

Ida Ødegaard er nestleder i AUF i Sør-Trøndelag og er i Palestina for første gang. Trondheim er i dag vennskapsby med Ramallah, og Ida skal derfor starte et samarbeid mellom Fateh Youth i Ramallah og AUF i Sør-Trøndelag.
- Det har vært utrolig interessant og snakke med de fra Ramallah, og jeg har fått en helt ny forståelse for hvordan det er å drive med politikk under en okkupasjon. De lever i en helt annen virkelighet enn oss hjemme, men til tross for det har vi også mye til felles, sier Ida. En viktig del av samarbeidet er erfaringsutveksling, og Ida holdt derfor innledning om hvordan AUF i Sør-Trøndelag velger delegater til landsmøtet i AUF.

Jerusalem – kontrastenes by

Skrevet av Fredrik Bjørnbekk, leder AUF i Østfold

Etter å ha landet kl. halv et på natta i Tel Aviv bar reisen, for resten av delegasjonen, videre til ”den hellige by” Jerusalem. Det står tydelig for oss som er her for første gang at Jerusalem virkelig er kontrastenes by. Her møter du på sekulariserte muslimer, kristne og jøder, samtidig som du rundt neste gatehjørne kan møte på kvinner med sjal, ultraortodokse jøder eller en helt vanlig ”businessmann” i dress.

Vi var selvfølelig innom Yad Vashem, som er et museum til minne om forfølgelsen og utryddelsen av 6 millioner jøder under andre verdenskrig. Paradoksalt nok finner man mange sitater som enhver AUFer kunne ha brukt i et leserbrev om konflikten her nede.

For flere av oss ble vårt første møte med muren, gjennom et vindu fra rutebussen mellom Jerusalem til Ramallah. Man har alle sett bilder og videosnutter av muren tidligere, men det å fysisk kjøre forbi muren var helt surrealistisk. Vi møtte tidligere på dagen Judith Harel fra OCHA som fortalte oss om de forskjellige type hindringene Israel bruker i og mot Palestina. Hun kunne fortelle at det ved siste telling hadde vært 607 forkskjellige hindringer. Følelsen av avmakt vokser når du ser alt Palestinerne blir utsatt for, heldigvis vil vi aldri gi opp før Palestina er fritt!

I dag blir det seminar mellom AUF og Fatah Youth Organization, vi gleder oss til å møte våre Palestinske venner!

Okkupasjonens sanne ansikt!

I dag besøkte vi den største byen på Vestbredden, nemlig Hebron. Her viser okkupasjonen sitt sanne ansikt, og det er ikke pent!

Hebron var en av de rikeste byene i Palestina, men er i dag den byen med størst arbeidsledighet. Årsaken er 114 veisperringer og checkpoints inne i byen, apartheidmuren og ekstreme settlere. I gamlebyen i Hebron bor det 400 settlere, de har okkupert palestinske hus og butikker og skyr ingen midler for å jage palestinerne ut av byen. Angrep på palestinske barn og steinkasting er blitt en del av hverdagen til palestinerne i Hebron. Settlerne har også okkupert en palestinsk skole inne i byen, og her har Ehud Barak nettopp gitt tillatelse til å bygge på skolen for å få plass til flere settlere. Settlerne har skattefritak og blir subsidiert i form av billige hus og biler.

Lederen av Fateh Youth på Hebron University slapp ut av fengsel i fjor. Da hadde han sittet seks år i et israelsk fengsel, da han kom ut var datteren blitt syv år. Grunnen til de seks årene i fengsel? At han var aktiv i vår søsterorganisasjon..

Mange vi har møtt har spurt oss hvor Israels vilje til fred er. Vi lurer på det samme. En stat som ønsker fred skal ikke fengsle politikere, bygge nye ulovlige bosetninger og skape et apartheidsystem!

På vei tilbake fra Hebron ble den palestinske bussen vi kjørte stoppet på checkpoint. Jeg ble bedt om å komme ut av bussen og ble fortalt at jeg ikke kunne reise inn i "Israel", vi var nemlig på vei inn i Jerusalem. Israel har funnet en ny måte å lage problemer for plagsomme utlendinger; la være å gi de visum. Til tross for at jeg tre ganger spurte om å få stempel i passet på Ben Gurion, nektet de meg det. Etter krangling og trusler om å ringe den norske ambassaden fikk jeg til slutt passere checkpointen. Jeg var så sint på soldatene, og kan ikke tenke meg et liv der du er avhengig av dagshumøret til 18 år gamle gutter for å få lov til å reise i ditt eget land...