Jerusalem - en by full av kontraster og paradokser

Skrevet av Helén Ingrid Andreassen, leder i AUF i Oslo.
Jerusalem 09.08.08

I dag fik vi en omtrent 4 timer guida tur i Jerusalem, en såkalt ”political tour”. Vi fikk se hvordan Apartheid- muren ålte seg rundt i landskapet. De skilte familier fra hverandre og noen hadde til og med chekpoints på taket til husene sine. Det er vanskelig å forestille seg hvordan det er å først leve helt normale liv med familien sin, før man plutselig får en mur midt i byen som hindrer deg fra å komme til jobb, sykehus, familiemedlemmer eller lignende. Løsningen for noen hadde blitt å kravle seg gjennom noen kloakkrør for å komme til andre siden. Også her hadde Israelske styrker prøvd å blokkere rørene med store steiner. Ingen mennesker fortjener å bli behandlet på en så nedvergende måte.

Dette er byen som er et av de vanskeligste punktene når det gjelder fred mellom Israel/ Palestina. Her finner du klagemuren, Al Aqusa moskeen og kristendommens mest hellige kirke, der Jesus ble korsfestet og begravet. Både Palestinerne og Israelerene vil ha dette som sin hovedstad.

At Israel ønsker byen som sin hovedstad er kanskje mest tydelig. Muren tar opp mer og mer av de palestinske territoriene. Israelerne har egne veier (atskilt med gjerde), inn til byen, så de slipper å se palestinerne eller vite noe om deres situasjon. Palestinere må betale ekstra skatt for å bo i Jerusalem, kun fordi de er palestinere. De får heller ikke lov å bli citizens (borgere) av Jerusalem, de blir residents. Hvis du oppholder seg for lenge utenfor jeruslamen mister de sitt residentship, og får aldri komme inn igjen.

Jerusalem er byen som Oslo AUF skal samarbeide med. Det kan bli utfordrende. Det er ikke lov å drive med politisk aktivitet i Jerusalem. Nåværende leder av Fatah Youth Jerusalem har blitt arrestert flere ganger av israelsk politi og vært flere måneder i fengsel. For å drive med politikk. Det er vanskelig å hjelpe en organisasjon om ikke får lov å drive med noe av det vi gjør.

Undertrykkelse og diskrimminering er ikke verdig en by som Jerusalem, eller de menneskene som bor der.

Tøff tid for våre venner i Georgia

Et gigantisk skilt med bilde av George Bush, og gatenavnet George Bush street, er noe av det første som møter deg når du lander i Georgias hovedstad Tbilisi. Nå ser det ikke ut til at presidenten Sakashviili har hatt nevneverdig hjelp av å være USAs gullgutt.
Det ingen innerst inne trodde at kunne skje, skjedde forrige fredag, da det brøt ut full krig
mellom den lille Kaukasusstaten Georgia, og stormakten Russland. Den høyrepopulistiske georgiske presidenten Sakashviili foretok en gigantisk feilbedømming da han sendte georgiske soldater inn i Sør-Ossetia. Den siste uka har russerne slått knallhardt tilbake.

Jeg besøkte områdene som nå er hardest rammet av krigen sammen med en AUF-delegasjon for litt over et år siden. Fattig, tynt befolket og med lite ressurser allerede den gangen – men bildene som ruller over TV-skjermen min nå er helt uvirkelige. Byen Gori, det eneste stedet utenfor hovedstaden Tbilisi hvor vår søsterorganisasjon har lokallag, meldes å være en ren spøkelsesby. Her falt russiske bomber over flere boligområder for noen dager siden. Gatene vi kjørte igjennom sammen med våre venner i fjor, er nå folketomme og sønderbombet.

Samtidig som russerne har begått alvorlige brudd på folkeretten i sin overreaksjon, har de også bidratt til at folk slutter opp om presidenten sin. Mannen som har ført en høyrepopulistisk politikk, blant annet med massiv privatisering, og blitt beskyldt for valgjuks og overgrep mot opposisjonelle, har nå støtte, til og med fra de som var hans motstandere i valget for noen måneder siden. Det vil neppe gjøre det lettere å være politisk opposisjon i tida fremover. Akkurat nå er den bekymringen liten i forhold til andre. Hundretusenvis er på flukt, og våpenhvilen som ble undertegnet i dag er skjør. Folk i Georgia er skeptiske til om den vil holde. I en epost i dag skriver Dimitri, leder i vår søsterorganisasjon USYG, at de ser russernes aggresjon som et forsøk på å gjenopprette sin innflytelse i Georgia, og at de nå frykter for stabiliteten i hele regionen.

Da vi møtte ungdom fra Sør-Ossetia sammen med våre venner i USYG i fjor, var et av målene å få til en dialog mellom unge på hver sin side av grensen. Nå ser det målet ut til å være fjernere enn noen sinne. For AUF blir det viktigere enn noen gang å støtte og hjelpe vår søsterorganisasjon i tida framover.

Bilde 1: IUSY-visepresident Silje sammen med venner fra begge sider i konflikten. Sør-Ossetias hovedstad Tskinvali i bakgrunnen.
Bilde 2: Den demilitariserte sonen mellom Georgia og Sør-Ossetia, april 2007

Tårer og smil i ekstreme Hebron

Skrevet av Hilde Firman Fjellså, leder i AUF i Rogaland


I dag har vi vært i Hebron, en by som tidligere var et levende bysenter , men som nå terroriseres av ekstreme bosettere og har nærmest blitt en spøkelsesby.
Vi ble møtt av en palestinsk fredsaktivist som samarbeider med en rekke fredsorganisasjoner både internasjonalt og i Israel. Han tok oss med til huset sitt, som ligger rett ved siden av bosettere som daglig kaster søppel og stein mot huset hans, og skader både han og familien hans og kommer med dødstrusler.

Be'tselem - en israelsk fredsorganisasjon har gitt palestinerne som bor nærmest bosetterne filmkamera, for å dokumentere overgrepene og ydmykelsene de utsettes for. Vi fikk se noen av disse og satt målløse og sjokkerte – at det går an å klekke ut så pervertert ondskap! Når vår venn så fortalte om sin ”gode nabo” som tvang stein inn i munnen på den 7 år gamle nevøen hans og slo tennene mot steinene slik at de knakk, var det både noen og enhver av oss som måtte tørke frustrerte og ulykkelige tårer.

Det er 400 bosettere i Hebron og 4 000 soldater til å ” beskytte” dem. De står bare der og ser på mens bosetterne spytter, slår og skyter etter palestinerne, og ofte deltar de selv i ugjerningene. Vi fikk se en film hvor en voksen bosetter dame skriker ”Hore” på arabisk etter unge palestinske jenter. Bosetterbarna læres opp til å angripe palestinske barn på vei til skolen, slik at disse må følges hver eneste dag. Heller ikke det at de er i følge med voksne, stopper bosetterbarna – og de sparker og hiver stein på dem.

I gamlebyen er det nesten ingen butikker igjen, for bosetterne har tatt mesteparten av etasjene over butikkene, og kaster steiner, søppel og eksrementer på nettingen som palestinerene har satt opp over gaten for å beskytte seg med.

Man blir så oppgitt over den utspekulerte ondskapen her, og løsninger synes langt vekke når menneskene behandler hverandre på denne måten. Men alt var ikke bare trist. Vi møtte flere fantastiske mennesker, som til tross for overgrepene de stadig blir utsatt for er helt klare på at de ønsker å leve i fred med israelerne og at de også forstår at ikke alle i Israel er slik som bosetterne i Hebron. Jeg fikk også mange nye venner, og spesielt datteren i huset som var veldig søt og ville at jeg skulle bli igjen hos dem og sove på rommet hennes.

Broer bygges - murer rives

Det er andre dag på seminaret i Ramallah, og Ida, Fredrik, Hilde og Fredrik er godt igang med å planlegge samarbeid mellom distrikter i Palestina og sine egne fylkeslag. Hjemme i Norge har det vært flere presseoppslag om turen, og her følger et lite utvalg:

– Helt surrealistisk, sier leder i AUF Fredrik Bjørnebekk etter bare to dager i Palestina, hvor han knytter kontakt med Fatah Youth. AUF i Østfold skal i løpet av seminaret etablere et samarbeid med Fateh Youth i Bethlehem. Les mer i Fredriksstad Blad. Fredrik holdt også innledning om nominasjonsprosessen fram til landsmøtet til AUF.

- Konflikten må løses på storpolitisk nivå. Men vi ønsker å bidra til at palestinsk parti- og organisasjonsstruktur utvikles. Det får være vårt bidrag i denne omgang, sier leder i AUF i Rogaland, Hilde Firman Fjellså. Les mer i Stavanger Aftenblad. Hilde bidro også med en innledning om konflikthåndtering, noe som er en viktig del av det å drive med organisasjonsarbeid.

– Jeg gleder meg å samarbeide med vår søsterorganisasjon i Jerusalem og til å lære mer om hvordan situasjonen i Palestina er. Det er vanskelig å forestille seg hvordan det er å leve under konflikt og okkupasjon i så lang tid. Det er noe som særlig rammer barn og unge, derfor er det viktig å bidra til at disse får engasjert seg, sier leder i AUF i Oslo, Helen Ingrid Andreassen. Les mer på noblad.no Helen er veldig engasjert i likestilling, og det var derfor naturlig at hun fortalte om likestillingsdebatten både i Norge og internt i AUF.

Ida Ødegaard er nestleder i AUF i Sør-Trøndelag og er i Palestina for første gang. Trondheim er i dag vennskapsby med Ramallah, og Ida skal derfor starte et samarbeid mellom Fateh Youth i Ramallah og AUF i Sør-Trøndelag.
- Det har vært utrolig interessant og snakke med de fra Ramallah, og jeg har fått en helt ny forståelse for hvordan det er å drive med politikk under en okkupasjon. De lever i en helt annen virkelighet enn oss hjemme, men til tross for det har vi også mye til felles, sier Ida. En viktig del av samarbeidet er erfaringsutveksling, og Ida holdt derfor innledning om hvordan AUF i Sør-Trøndelag velger delegater til landsmøtet i AUF.

Jerusalem – kontrastenes by

Skrevet av Fredrik Bjørnbekk, leder AUF i Østfold

Etter å ha landet kl. halv et på natta i Tel Aviv bar reisen, for resten av delegasjonen, videre til ”den hellige by” Jerusalem. Det står tydelig for oss som er her for første gang at Jerusalem virkelig er kontrastenes by. Her møter du på sekulariserte muslimer, kristne og jøder, samtidig som du rundt neste gatehjørne kan møte på kvinner med sjal, ultraortodokse jøder eller en helt vanlig ”businessmann” i dress.

Vi var selvfølelig innom Yad Vashem, som er et museum til minne om forfølgelsen og utryddelsen av 6 millioner jøder under andre verdenskrig. Paradoksalt nok finner man mange sitater som enhver AUFer kunne ha brukt i et leserbrev om konflikten her nede.

For flere av oss ble vårt første møte med muren, gjennom et vindu fra rutebussen mellom Jerusalem til Ramallah. Man har alle sett bilder og videosnutter av muren tidligere, men det å fysisk kjøre forbi muren var helt surrealistisk. Vi møtte tidligere på dagen Judith Harel fra OCHA som fortalte oss om de forskjellige type hindringene Israel bruker i og mot Palestina. Hun kunne fortelle at det ved siste telling hadde vært 607 forkskjellige hindringer. Følelsen av avmakt vokser når du ser alt Palestinerne blir utsatt for, heldigvis vil vi aldri gi opp før Palestina er fritt!

I dag blir det seminar mellom AUF og Fatah Youth Organization, vi gleder oss til å møte våre Palestinske venner!

Okkupasjonens sanne ansikt!

I dag besøkte vi den største byen på Vestbredden, nemlig Hebron. Her viser okkupasjonen sitt sanne ansikt, og det er ikke pent!

Hebron var en av de rikeste byene i Palestina, men er i dag den byen med størst arbeidsledighet. Årsaken er 114 veisperringer og checkpoints inne i byen, apartheidmuren og ekstreme settlere. I gamlebyen i Hebron bor det 400 settlere, de har okkupert palestinske hus og butikker og skyr ingen midler for å jage palestinerne ut av byen. Angrep på palestinske barn og steinkasting er blitt en del av hverdagen til palestinerne i Hebron. Settlerne har også okkupert en palestinsk skole inne i byen, og her har Ehud Barak nettopp gitt tillatelse til å bygge på skolen for å få plass til flere settlere. Settlerne har skattefritak og blir subsidiert i form av billige hus og biler.

Lederen av Fateh Youth på Hebron University slapp ut av fengsel i fjor. Da hadde han sittet seks år i et israelsk fengsel, da han kom ut var datteren blitt syv år. Grunnen til de seks årene i fengsel? At han var aktiv i vår søsterorganisasjon..

Mange vi har møtt har spurt oss hvor Israels vilje til fred er. Vi lurer på det samme. En stat som ønsker fred skal ikke fengsle politikere, bygge nye ulovlige bosetninger og skape et apartheidsystem!

På vei tilbake fra Hebron ble den palestinske bussen vi kjørte stoppet på checkpoint. Jeg ble bedt om å komme ut av bussen og ble fortalt at jeg ikke kunne reise inn i "Israel", vi var nemlig på vei inn i Jerusalem. Israel har funnet en ny måte å lage problemer for plagsomme utlendinger; la være å gi de visum. Til tross for at jeg tre ganger spurte om å få stempel i passet på Ben Gurion, nektet de meg det. Etter krangling og trusler om å ringe den norske ambassaden fikk jeg til slutt passere checkpointen. Jeg var så sint på soldatene, og kan ikke tenke meg et liv der du er avhengig av dagshumøret til 18 år gamle gutter for å få lov til å reise i ditt eget land...

Hilsen fra Uganda

Jeg har alt vært i Uganda i en uke, har vært her på feire før vi skal årets aktivitet med Uganda Young Democrats. Det er godt å være tilbake I Uganda, men samtidig vært et tøft møte med virkligheten våre venner i UYD lever under.

På veien ned hit fikk jeg melding om at Fred Mbide, nestleder I UYD, var blitt fengsla. Jeg prøvde senere å møte han i fengselet, og fikk avtale om 5 minutter sammen noen andre fra UYD og noen familiemedlemmer. Når vi kom fram til fengselet var hele området sperra av og om lag 50 væpna politisoldater som nekta oss ingang på selve omraadet, vi blei stående å krangle i 20 minutter, men da det kom en lastebil med folk fra militæret inn på omraadet skjønte vi slaget var tapt og forlot området. Dagen etter prøvde vi igjen, da med samme resultat. Fred er nå løslatt men går en lang og dyr rettssak i møte. Samme dag som han ble løslatt blei en annen fengsla, og flere har gått i skjul for å hindre å bli tatt av politiet.

Demokratiet i Uganda går definitivt i feil retning og volden og overgrepene mot opposisjonen øker. Varselslampene bør blinke for verdenssamfunnet, hvis ikke kan vi om få år få samme situasjon som vi i dag ser i Zimbabwe.

Våre venner I UYD gjør en formiddabel innsats i kampen for demokrati og menneskrettigheter, og selv om de risikerer mye, jobber de hardere enn noen gang.

Hilser fra alle venner I UYD!

I går kveld kom også Abdullah og Mari til Uganda og på mandag reiser vi til nord-uganda for å holde AIDS-kurs, så reiser vi derifra til Sudan før vi kommer tilbake til Kampala.

Blogger senere om livet I Uganda

Hilsen fra Åsmund:)

Long time ago in Bethlehem...

Da turen i går gikk til Bethlehem var et besøk i fødselskirken et must. Fotograf Torstein tok ivrig utallige bilder og kirken var full av turister. Men formålet med turen var ikke kun dette besøket. Aller først gikk turen til Bethlehem Universitet for å møte med våre venner i Shabiba. Også her har de flertall i studentparlamentet og nesten av halvparten av studentene støtter Fateh Youth. Vi diskuterte mulighetene for et distriktssamarbeid mellom Bethlehem og et fylkeslag i AUF og fikk omvisning på universitetet.

Så gikk vi til fots gjennom gamlebyen og opp på kontoret til Fuad Kokaly, parlamentsmedlem for Fatah. Han ga oss en oppdatering på situasjonen i byen som nå er omringet av apartheidmuren. Omtrent 40 prosent av byens inntekter kommer fra turister, og heldigvis er sikkerhetssituasjonen så god at det kommer stadig flere turister hit. Men byen lider under okkupasjonen, den er omringet av settlements som stadig bygges utog de høyt utdannede palestinerne forlater i stor grad byen. Hus som står i nærheten av settlementene har rivningsordre fra Israel og et stort antall flyktninger lever i stor fattigdom.

Palestinerne lider også under den kulturelle okkpasjonen, og det å styrke palestinernes nasjonal identitet er derfor en viktig del av motstandskampen. Vi besøkte derfor Dalal Institution for Culture and Arts. Et senter for underpriviligert ungdom, drevet kun av frivillige. Her snakker vi om god gammeldags dugnadsånd. Meg og Torstein fikk også en innføring i den tradisjonelle palestinske folkedansen Dabka. Jeg kan avsløre at resultatet var noe varierende.

Vi var også innom Aida Camp, en flyktningleir fra 1950 med nesten 4000 innbyggere. Her finner man blant annet det som skal være verdens største nøkkel. Nøkkelen er blitt et symbol for millioner av palestinske flyktninger som fremdeles har nøkkelen til huset de måtte flykte fra under Al-Nakba.

"Direkte inne fra Jerusalem"

Akkurat nå sitter vi på Hotel Jerusalem rett utenfor gamlebyen. Vi er tilbake etter tre dager på reisefot for å besøke Fateh Youth på universitetene. Til nå har vi vært innom Ramallah, Nablus og Jenin og har hatt utallige møter med interessante og spennende mennesker fra vår søsterorganisasjon. Målet med turen er å starte opp distriktsamarbeid mellom AUF og Fateh Youth, og det er strålende å se den innsatsen våre venner gjør på universitetene. De har nå flertall på alle universtitetene etter en godt gjennomført studentvalgkamp.

På Bir Zeit University i Ramallah var vi blant annet med på en demonstrasjon mot fengslingen av 600 Fatah-medlemmer på Gaza de siste dagene. På Vestbredden er fengsling av studenter omfattende, og vi fikk blant annet møte sønnen til Marwan Barghouti. Vi fikk også en omvisning i Bir Zeit og ble som vanlig invitert hjem til vilt fremmede mennesker. Høydepunktet på omvisningen var besøk hos en stor familie som lager sin egen vin fra druene i bakgården. Ingen av de snakket et ord engelsk, så her fikk vi god bruk for våre timer på arabisk kurs hjemme i Norge.

I Nablus møtte vi guvenøren som ga oss en oppdatering på situasjonen i byen som er innestengt av utallige checkpoints. Vi var også hjemme hos familien til Alaa, hvor vi fikk en innføring i vitser om folk fra Jordan. Stemningen her nede skifter fort fra dødsalvorlig (bokstavlig talt) til latterbrøl.

Den ene kvelden var vi innom Beit Foriik, en landsby i Nablus distriktet. Den er omringet av settlements på alle kanter, og det finnes kun en vei ut og inn av landsbyen, og denne er selvfølgelig kontrollert av israelsk militære. Det er stor fattigdom i landsbyen, økonomien er nemlig totalt avhengig av oliventrærne som settlere nekter de å få tilgang til. To mennesker er skutt den siste tiden i et desperat forsøk på å høste oliven. Og hvis de mot alle odds skulle få høstet oliven, nekter Israel de å eksportere den ut av landsbyen. Vi møtte lederne av Fatah og medlemmer av bystyret, og de var naturlig nok fortvilet over situasjonen. Samtidig satte de stor pris på internasjonalt besøk og tok oss med på en rundtur i byen. Beit Foriik er stedet hvor den palestinske revolusjonen begynte og er full av historie. Yassir Arafat hadde skjulested der i 1967, og vi fikk også se grotten hvor han oppholdt seg etter seksdagerskrigen.

I dag har vi tilbrakt dagen i Jenin, hvor vi besøkte Arab American University. Her diskuterte vi blant semesteravgift og hvordan okkupasjonen påvirker studiene med direktøren ved Universitetet. Vi var også med på en forelesning om muren med Stop the Wall campaign. Mange av studentene i Jenin bor på andre siden av muren, og har derfor store vanskeligheter med å komme seg til universitetet. I går ble en tolv år gammel gutt drept etter en demonstrasjon mot muren i Nilin. Han ble skutt i hodet av en israelsk soldat. Jeg trenger kanskje ikke å si hvor sinte og frustrerte vi ble over å høre dette, og enda verre ble det når vi ble fortalt at israelsk media har fremstilt det som om han ble skutt av palestinere. Israelerne skyr ingen midler i kampen for et land uten folk.. Heldigvis er ikke norske medier så naive! http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/midtosten/article2565783.ece

Situasjonen på Vestbredden har blitt verre siden forrige gang vi var her. Settlementene blir utvidet dag for dag, hver natt blir palestinere arrestert uten anklager, muren blir stadig lengre og fattigdommen øker. Til tross for dette kjemper palestinerne med et ufattelig mot for å bekjempe apartheidsystemet og okkupasjonen. Som unge politikere og som mennesker kan vi ikke gjøre annet enn å kjempe sammen med de!

En rolig start

Det er godt å være tilbake! Alt er som det skal; Passkontrollen på Ben Gurion er et helvete, solen steiker, grinete soldater, smilende venner og nydelig mat. Undertegnede og Stine Renate har dratt i forkant av hoveddelegasjonen for å få unnagjort en del møter og planlegging. Alt i alt blir det et over to uker lagt opphold i landet jeg aldri kan få nok av. Det meste av opplevelser ligger foran oss, og programmet ser fantastisk ut.

Første dag var satt av til overdreven strandligging i Tel Aviv, som kostet oss gode, svidde o røde kroppsdeler. Vi tok hintet og dro tidlig søndag morgen til Jerusalem og tok inn på Jerusalem Hotel på rett side av den grønne linjen.

Dagen gikk hovedsaklig med til å besøke ICAHD og Randi fra Troms. Til daglig er Randi AUFs fylkessekretær i Troms, men som alle engasjerte AUFere lar hun ingen utfordringer gå forbi. Da hun ble spurt om å bruke to uker av sin sommerferie på Vestbredden til å bygge opp et nedrevet Palestinsk hus kunne hun ikke si nei. ICAHD er en israelsk organisasjon som gjenreiser palestinske hus det israelske militæret har revet. På deres sommerleir samles rundt 40 engasjerte fra hele verden seg for å reise hus. Årets prosjekt var å gjenreise to hus i Anata en liten by utenfor Jerusalem.

Som representanter for arbeiderbevegelsen lot vi ikke muligheten gå fra oss, og som bildene viser var vi ivrige deltagere i grasrotbevegelsens viktige arbeid. Det var fra vår side rørende å se engasjementet fra lokalbefolkningen, der alle generasjoner deltok. Og vi mistenker at fra lokalbefolkningens side var det særdeles underholdene å se solbrente nordmenn grave grøfter! Så på flere måter underhold vi hverandre og når resultatet er en feiende flott hus kan en ikke klage.

Vel tilbake på Jerusalem Hotel sitter vi nå å planlegger resten av uken. AUF duoen skal ut på en omfattende rundreise i hele vestbredden for å besøke samtlige universiteter og tilhørende Fateh Youth organisasjoner. I morgen går turen via Ramallah til Nablus, min andre hjemby, et gjensyn jeg gleder meg stort til.

Oppdateringer vil følge...