Jerusalem - en by full av kontraster og paradokser

Skrevet av Helén Ingrid Andreassen, leder i AUF i Oslo.
Jerusalem 09.08.08

I dag fik vi en omtrent 4 timer guida tur i Jerusalem, en såkalt ”political tour”. Vi fikk se hvordan Apartheid- muren ålte seg rundt i landskapet. De skilte familier fra hverandre og noen hadde til og med chekpoints på taket til husene sine. Det er vanskelig å forestille seg hvordan det er å først leve helt normale liv med familien sin, før man plutselig får en mur midt i byen som hindrer deg fra å komme til jobb, sykehus, familiemedlemmer eller lignende. Løsningen for noen hadde blitt å kravle seg gjennom noen kloakkrør for å komme til andre siden. Også her hadde Israelske styrker prøvd å blokkere rørene med store steiner. Ingen mennesker fortjener å bli behandlet på en så nedvergende måte.

Dette er byen som er et av de vanskeligste punktene når det gjelder fred mellom Israel/ Palestina. Her finner du klagemuren, Al Aqusa moskeen og kristendommens mest hellige kirke, der Jesus ble korsfestet og begravet. Både Palestinerne og Israelerene vil ha dette som sin hovedstad.

At Israel ønsker byen som sin hovedstad er kanskje mest tydelig. Muren tar opp mer og mer av de palestinske territoriene. Israelerne har egne veier (atskilt med gjerde), inn til byen, så de slipper å se palestinerne eller vite noe om deres situasjon. Palestinere må betale ekstra skatt for å bo i Jerusalem, kun fordi de er palestinere. De får heller ikke lov å bli citizens (borgere) av Jerusalem, de blir residents. Hvis du oppholder seg for lenge utenfor jeruslamen mister de sitt residentship, og får aldri komme inn igjen.

Jerusalem er byen som Oslo AUF skal samarbeide med. Det kan bli utfordrende. Det er ikke lov å drive med politisk aktivitet i Jerusalem. Nåværende leder av Fatah Youth Jerusalem har blitt arrestert flere ganger av israelsk politi og vært flere måneder i fengsel. For å drive med politikk. Det er vanskelig å hjelpe en organisasjon om ikke får lov å drive med noe av det vi gjør.

Undertrykkelse og diskrimminering er ikke verdig en by som Jerusalem, eller de menneskene som bor der.

Tøff tid for våre venner i Georgia

Et gigantisk skilt med bilde av George Bush, og gatenavnet George Bush street, er noe av det første som møter deg når du lander i Georgias hovedstad Tbilisi. Nå ser det ikke ut til at presidenten Sakashviili har hatt nevneverdig hjelp av å være USAs gullgutt.
Det ingen innerst inne trodde at kunne skje, skjedde forrige fredag, da det brøt ut full krig
mellom den lille Kaukasusstaten Georgia, og stormakten Russland. Den høyrepopulistiske georgiske presidenten Sakashviili foretok en gigantisk feilbedømming da han sendte georgiske soldater inn i Sør-Ossetia. Den siste uka har russerne slått knallhardt tilbake.

Jeg besøkte områdene som nå er hardest rammet av krigen sammen med en AUF-delegasjon for litt over et år siden. Fattig, tynt befolket og med lite ressurser allerede den gangen – men bildene som ruller over TV-skjermen min nå er helt uvirkelige. Byen Gori, det eneste stedet utenfor hovedstaden Tbilisi hvor vår søsterorganisasjon har lokallag, meldes å være en ren spøkelsesby. Her falt russiske bomber over flere boligområder for noen dager siden. Gatene vi kjørte igjennom sammen med våre venner i fjor, er nå folketomme og sønderbombet.

Samtidig som russerne har begått alvorlige brudd på folkeretten i sin overreaksjon, har de også bidratt til at folk slutter opp om presidenten sin. Mannen som har ført en høyrepopulistisk politikk, blant annet med massiv privatisering, og blitt beskyldt for valgjuks og overgrep mot opposisjonelle, har nå støtte, til og med fra de som var hans motstandere i valget for noen måneder siden. Det vil neppe gjøre det lettere å være politisk opposisjon i tida fremover. Akkurat nå er den bekymringen liten i forhold til andre. Hundretusenvis er på flukt, og våpenhvilen som ble undertegnet i dag er skjør. Folk i Georgia er skeptiske til om den vil holde. I en epost i dag skriver Dimitri, leder i vår søsterorganisasjon USYG, at de ser russernes aggresjon som et forsøk på å gjenopprette sin innflytelse i Georgia, og at de nå frykter for stabiliteten i hele regionen.

Da vi møtte ungdom fra Sør-Ossetia sammen med våre venner i USYG i fjor, var et av målene å få til en dialog mellom unge på hver sin side av grensen. Nå ser det målet ut til å være fjernere enn noen sinne. For AUF blir det viktigere enn noen gang å støtte og hjelpe vår søsterorganisasjon i tida framover.

Bilde 1: IUSY-visepresident Silje sammen med venner fra begge sider i konflikten. Sør-Ossetias hovedstad Tskinvali i bakgrunnen.
Bilde 2: Den demilitariserte sonen mellom Georgia og Sør-Ossetia, april 2007