Okkupasjonens sanne ansikt!

I dag besøkte vi den største byen på Vestbredden, nemlig Hebron. Her viser okkupasjonen sitt sanne ansikt, og det er ikke pent!

Hebron var en av de rikeste byene i Palestina, men er i dag den byen med størst arbeidsledighet. Årsaken er 114 veisperringer og checkpoints inne i byen, apartheidmuren og ekstreme settlere. I gamlebyen i Hebron bor det 400 settlere, de har okkupert palestinske hus og butikker og skyr ingen midler for å jage palestinerne ut av byen. Angrep på palestinske barn og steinkasting er blitt en del av hverdagen til palestinerne i Hebron. Settlerne har også okkupert en palestinsk skole inne i byen, og her har Ehud Barak nettopp gitt tillatelse til å bygge på skolen for å få plass til flere settlere. Settlerne har skattefritak og blir subsidiert i form av billige hus og biler.

Lederen av Fateh Youth på Hebron University slapp ut av fengsel i fjor. Da hadde han sittet seks år i et israelsk fengsel, da han kom ut var datteren blitt syv år. Grunnen til de seks årene i fengsel? At han var aktiv i vår søsterorganisasjon..

Mange vi har møtt har spurt oss hvor Israels vilje til fred er. Vi lurer på det samme. En stat som ønsker fred skal ikke fengsle politikere, bygge nye ulovlige bosetninger og skape et apartheidsystem!

På vei tilbake fra Hebron ble den palestinske bussen vi kjørte stoppet på checkpoint. Jeg ble bedt om å komme ut av bussen og ble fortalt at jeg ikke kunne reise inn i "Israel", vi var nemlig på vei inn i Jerusalem. Israel har funnet en ny måte å lage problemer for plagsomme utlendinger; la være å gi de visum. Til tross for at jeg tre ganger spurte om å få stempel i passet på Ben Gurion, nektet de meg det. Etter krangling og trusler om å ringe den norske ambassaden fikk jeg til slutt passere checkpointen. Jeg var så sint på soldatene, og kan ikke tenke meg et liv der du er avhengig av dagshumøret til 18 år gamle gutter for å få lov til å reise i ditt eget land...

Hilsen fra Uganda

Jeg har alt vært i Uganda i en uke, har vært her på feire før vi skal årets aktivitet med Uganda Young Democrats. Det er godt å være tilbake I Uganda, men samtidig vært et tøft møte med virkligheten våre venner i UYD lever under.

På veien ned hit fikk jeg melding om at Fred Mbide, nestleder I UYD, var blitt fengsla. Jeg prøvde senere å møte han i fengselet, og fikk avtale om 5 minutter sammen noen andre fra UYD og noen familiemedlemmer. Når vi kom fram til fengselet var hele området sperra av og om lag 50 væpna politisoldater som nekta oss ingang på selve omraadet, vi blei stående å krangle i 20 minutter, men da det kom en lastebil med folk fra militæret inn på omraadet skjønte vi slaget var tapt og forlot området. Dagen etter prøvde vi igjen, da med samme resultat. Fred er nå løslatt men går en lang og dyr rettssak i møte. Samme dag som han ble løslatt blei en annen fengsla, og flere har gått i skjul for å hindre å bli tatt av politiet.

Demokratiet i Uganda går definitivt i feil retning og volden og overgrepene mot opposisjonen øker. Varselslampene bør blinke for verdenssamfunnet, hvis ikke kan vi om få år få samme situasjon som vi i dag ser i Zimbabwe.

Våre venner I UYD gjør en formiddabel innsats i kampen for demokrati og menneskrettigheter, og selv om de risikerer mye, jobber de hardere enn noen gang.

Hilser fra alle venner I UYD!

I går kveld kom også Abdullah og Mari til Uganda og på mandag reiser vi til nord-uganda for å holde AIDS-kurs, så reiser vi derifra til Sudan før vi kommer tilbake til Kampala.

Blogger senere om livet I Uganda

Hilsen fra Åsmund:)

Long time ago in Bethlehem...

Da turen i går gikk til Bethlehem var et besøk i fødselskirken et must. Fotograf Torstein tok ivrig utallige bilder og kirken var full av turister. Men formålet med turen var ikke kun dette besøket. Aller først gikk turen til Bethlehem Universitet for å møte med våre venner i Shabiba. Også her har de flertall i studentparlamentet og nesten av halvparten av studentene støtter Fateh Youth. Vi diskuterte mulighetene for et distriktssamarbeid mellom Bethlehem og et fylkeslag i AUF og fikk omvisning på universitetet.

Så gikk vi til fots gjennom gamlebyen og opp på kontoret til Fuad Kokaly, parlamentsmedlem for Fatah. Han ga oss en oppdatering på situasjonen i byen som nå er omringet av apartheidmuren. Omtrent 40 prosent av byens inntekter kommer fra turister, og heldigvis er sikkerhetssituasjonen så god at det kommer stadig flere turister hit. Men byen lider under okkupasjonen, den er omringet av settlements som stadig bygges utog de høyt utdannede palestinerne forlater i stor grad byen. Hus som står i nærheten av settlementene har rivningsordre fra Israel og et stort antall flyktninger lever i stor fattigdom.

Palestinerne lider også under den kulturelle okkpasjonen, og det å styrke palestinernes nasjonal identitet er derfor en viktig del av motstandskampen. Vi besøkte derfor Dalal Institution for Culture and Arts. Et senter for underpriviligert ungdom, drevet kun av frivillige. Her snakker vi om god gammeldags dugnadsånd. Meg og Torstein fikk også en innføring i den tradisjonelle palestinske folkedansen Dabka. Jeg kan avsløre at resultatet var noe varierende.

Vi var også innom Aida Camp, en flyktningleir fra 1950 med nesten 4000 innbyggere. Her finner man blant annet det som skal være verdens største nøkkel. Nøkkelen er blitt et symbol for millioner av palestinske flyktninger som fremdeles har nøkkelen til huset de måtte flykte fra under Al-Nakba.

"Direkte inne fra Jerusalem"

Akkurat nå sitter vi på Hotel Jerusalem rett utenfor gamlebyen. Vi er tilbake etter tre dager på reisefot for å besøke Fateh Youth på universitetene. Til nå har vi vært innom Ramallah, Nablus og Jenin og har hatt utallige møter med interessante og spennende mennesker fra vår søsterorganisasjon. Målet med turen er å starte opp distriktsamarbeid mellom AUF og Fateh Youth, og det er strålende å se den innsatsen våre venner gjør på universitetene. De har nå flertall på alle universtitetene etter en godt gjennomført studentvalgkamp.

På Bir Zeit University i Ramallah var vi blant annet med på en demonstrasjon mot fengslingen av 600 Fatah-medlemmer på Gaza de siste dagene. På Vestbredden er fengsling av studenter omfattende, og vi fikk blant annet møte sønnen til Marwan Barghouti. Vi fikk også en omvisning i Bir Zeit og ble som vanlig invitert hjem til vilt fremmede mennesker. Høydepunktet på omvisningen var besøk hos en stor familie som lager sin egen vin fra druene i bakgården. Ingen av de snakket et ord engelsk, så her fikk vi god bruk for våre timer på arabisk kurs hjemme i Norge.

I Nablus møtte vi guvenøren som ga oss en oppdatering på situasjonen i byen som er innestengt av utallige checkpoints. Vi var også hjemme hos familien til Alaa, hvor vi fikk en innføring i vitser om folk fra Jordan. Stemningen her nede skifter fort fra dødsalvorlig (bokstavlig talt) til latterbrøl.

Den ene kvelden var vi innom Beit Foriik, en landsby i Nablus distriktet. Den er omringet av settlements på alle kanter, og det finnes kun en vei ut og inn av landsbyen, og denne er selvfølgelig kontrollert av israelsk militære. Det er stor fattigdom i landsbyen, økonomien er nemlig totalt avhengig av oliventrærne som settlere nekter de å få tilgang til. To mennesker er skutt den siste tiden i et desperat forsøk på å høste oliven. Og hvis de mot alle odds skulle få høstet oliven, nekter Israel de å eksportere den ut av landsbyen. Vi møtte lederne av Fatah og medlemmer av bystyret, og de var naturlig nok fortvilet over situasjonen. Samtidig satte de stor pris på internasjonalt besøk og tok oss med på en rundtur i byen. Beit Foriik er stedet hvor den palestinske revolusjonen begynte og er full av historie. Yassir Arafat hadde skjulested der i 1967, og vi fikk også se grotten hvor han oppholdt seg etter seksdagerskrigen.

I dag har vi tilbrakt dagen i Jenin, hvor vi besøkte Arab American University. Her diskuterte vi blant semesteravgift og hvordan okkupasjonen påvirker studiene med direktøren ved Universitetet. Vi var også med på en forelesning om muren med Stop the Wall campaign. Mange av studentene i Jenin bor på andre siden av muren, og har derfor store vanskeligheter med å komme seg til universitetet. I går ble en tolv år gammel gutt drept etter en demonstrasjon mot muren i Nilin. Han ble skutt i hodet av en israelsk soldat. Jeg trenger kanskje ikke å si hvor sinte og frustrerte vi ble over å høre dette, og enda verre ble det når vi ble fortalt at israelsk media har fremstilt det som om han ble skutt av palestinere. Israelerne skyr ingen midler i kampen for et land uten folk.. Heldigvis er ikke norske medier så naive! http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/midtosten/article2565783.ece

Situasjonen på Vestbredden har blitt verre siden forrige gang vi var her. Settlementene blir utvidet dag for dag, hver natt blir palestinere arrestert uten anklager, muren blir stadig lengre og fattigdommen øker. Til tross for dette kjemper palestinerne med et ufattelig mot for å bekjempe apartheidsystemet og okkupasjonen. Som unge politikere og som mennesker kan vi ikke gjøre annet enn å kjempe sammen med de!

En rolig start

Det er godt å være tilbake! Alt er som det skal; Passkontrollen på Ben Gurion er et helvete, solen steiker, grinete soldater, smilende venner og nydelig mat. Undertegnede og Stine Renate har dratt i forkant av hoveddelegasjonen for å få unnagjort en del møter og planlegging. Alt i alt blir det et over to uker lagt opphold i landet jeg aldri kan få nok av. Det meste av opplevelser ligger foran oss, og programmet ser fantastisk ut.

Første dag var satt av til overdreven strandligging i Tel Aviv, som kostet oss gode, svidde o røde kroppsdeler. Vi tok hintet og dro tidlig søndag morgen til Jerusalem og tok inn på Jerusalem Hotel på rett side av den grønne linjen.

Dagen gikk hovedsaklig med til å besøke ICAHD og Randi fra Troms. Til daglig er Randi AUFs fylkessekretær i Troms, men som alle engasjerte AUFere lar hun ingen utfordringer gå forbi. Da hun ble spurt om å bruke to uker av sin sommerferie på Vestbredden til å bygge opp et nedrevet Palestinsk hus kunne hun ikke si nei. ICAHD er en israelsk organisasjon som gjenreiser palestinske hus det israelske militæret har revet. På deres sommerleir samles rundt 40 engasjerte fra hele verden seg for å reise hus. Årets prosjekt var å gjenreise to hus i Anata en liten by utenfor Jerusalem.

Som representanter for arbeiderbevegelsen lot vi ikke muligheten gå fra oss, og som bildene viser var vi ivrige deltagere i grasrotbevegelsens viktige arbeid. Det var fra vår side rørende å se engasjementet fra lokalbefolkningen, der alle generasjoner deltok. Og vi mistenker at fra lokalbefolkningens side var det særdeles underholdene å se solbrente nordmenn grave grøfter! Så på flere måter underhold vi hverandre og når resultatet er en feiende flott hus kan en ikke klage.

Vel tilbake på Jerusalem Hotel sitter vi nå å planlegger resten av uken. AUF duoen skal ut på en omfattende rundreise i hele vestbredden for å besøke samtlige universiteter og tilhørende Fateh Youth organisasjoner. I morgen går turen via Ramallah til Nablus, min andre hjemby, et gjensyn jeg gleder meg stort til.

Oppdateringer vil følge...