Long time ago in Bethlehem...

Da turen i går gikk til Bethlehem var et besøk i fødselskirken et must. Fotograf Torstein tok ivrig utallige bilder og kirken var full av turister. Men formålet med turen var ikke kun dette besøket. Aller først gikk turen til Bethlehem Universitet for å møte med våre venner i Shabiba. Også her har de flertall i studentparlamentet og nesten av halvparten av studentene støtter Fateh Youth. Vi diskuterte mulighetene for et distriktssamarbeid mellom Bethlehem og et fylkeslag i AUF og fikk omvisning på universitetet.

Så gikk vi til fots gjennom gamlebyen og opp på kontoret til Fuad Kokaly, parlamentsmedlem for Fatah. Han ga oss en oppdatering på situasjonen i byen som nå er omringet av apartheidmuren. Omtrent 40 prosent av byens inntekter kommer fra turister, og heldigvis er sikkerhetssituasjonen så god at det kommer stadig flere turister hit. Men byen lider under okkupasjonen, den er omringet av settlements som stadig bygges utog de høyt utdannede palestinerne forlater i stor grad byen. Hus som står i nærheten av settlementene har rivningsordre fra Israel og et stort antall flyktninger lever i stor fattigdom.

Palestinerne lider også under den kulturelle okkpasjonen, og det å styrke palestinernes nasjonal identitet er derfor en viktig del av motstandskampen. Vi besøkte derfor Dalal Institution for Culture and Arts. Et senter for underpriviligert ungdom, drevet kun av frivillige. Her snakker vi om god gammeldags dugnadsånd. Meg og Torstein fikk også en innføring i den tradisjonelle palestinske folkedansen Dabka. Jeg kan avsløre at resultatet var noe varierende.

Vi var også innom Aida Camp, en flyktningleir fra 1950 med nesten 4000 innbyggere. Her finner man blant annet det som skal være verdens største nøkkel. Nøkkelen er blitt et symbol for millioner av palestinske flyktninger som fremdeles har nøkkelen til huset de måtte flykte fra under Al-Nakba.