Tårer og smil i ekstreme Hebron

Skrevet av Hilde Firman Fjellså, leder i AUF i Rogaland


I dag har vi vært i Hebron, en by som tidligere var et levende bysenter , men som nå terroriseres av ekstreme bosettere og har nærmest blitt en spøkelsesby.
Vi ble møtt av en palestinsk fredsaktivist som samarbeider med en rekke fredsorganisasjoner både internasjonalt og i Israel. Han tok oss med til huset sitt, som ligger rett ved siden av bosettere som daglig kaster søppel og stein mot huset hans, og skader både han og familien hans og kommer med dødstrusler.

Be'tselem - en israelsk fredsorganisasjon har gitt palestinerne som bor nærmest bosetterne filmkamera, for å dokumentere overgrepene og ydmykelsene de utsettes for. Vi fikk se noen av disse og satt målløse og sjokkerte – at det går an å klekke ut så pervertert ondskap! Når vår venn så fortalte om sin ”gode nabo” som tvang stein inn i munnen på den 7 år gamle nevøen hans og slo tennene mot steinene slik at de knakk, var det både noen og enhver av oss som måtte tørke frustrerte og ulykkelige tårer.

Det er 400 bosettere i Hebron og 4 000 soldater til å ” beskytte” dem. De står bare der og ser på mens bosetterne spytter, slår og skyter etter palestinerne, og ofte deltar de selv i ugjerningene. Vi fikk se en film hvor en voksen bosetter dame skriker ”Hore” på arabisk etter unge palestinske jenter. Bosetterbarna læres opp til å angripe palestinske barn på vei til skolen, slik at disse må følges hver eneste dag. Heller ikke det at de er i følge med voksne, stopper bosetterbarna – og de sparker og hiver stein på dem.

I gamlebyen er det nesten ingen butikker igjen, for bosetterne har tatt mesteparten av etasjene over butikkene, og kaster steiner, søppel og eksrementer på nettingen som palestinerene har satt opp over gaten for å beskytte seg med.

Man blir så oppgitt over den utspekulerte ondskapen her, og løsninger synes langt vekke når menneskene behandler hverandre på denne måten. Men alt var ikke bare trist. Vi møtte flere fantastiske mennesker, som til tross for overgrepene de stadig blir utsatt for er helt klare på at de ønsker å leve i fred med israelerne og at de også forstår at ikke alle i Israel er slik som bosetterne i Hebron. Jeg fikk også mange nye venner, og spesielt datteren i huset som var veldig søt og ville at jeg skulle bli igjen hos dem og sove på rommet hennes.